Retorikk

Retorikken er læren om talekunst. Den gir råd om hvordan vi bør ordlegge oss for å fange andres interesse for det vi har å si, og for å kunne overbevise dem med argumentene våre. Retorikken oppstod i det antikke Athen, hvor talekunsten var en forutsetning for at det demokratiske statsstyret kunne vokse fram. I dag er all skriftlig og muntlig språkbruk, bevisst eller ubevisst, preget av retorikkens regler. Spesielt utnytter moderne medier som aviser, radio og fjernsyn retorikkens innsikter, og i studiet av reklame, nyhetsformidling og alle former for politisk kommunikasjon, er retorikken grunnleggende.

Kurset gir innsikt i de formale aspekter innenfor klassisk retorikk; videre vises hvordan retoriske elementer, manifesterte eller underliggende, preger forskjellige former for moderne kommunikasjon

En kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om retorikk som strategisk, intensjonal språkanvendelse, og om antikkens grunnleggende formalretorikk, i tillegg til innsikt i middelalderens,humanismens og nyere retorikk
• har innsikt i enkel språkkunnskap (gresk og latin) og kjenner fagterminologi med bakgrunn i de klassiske språkene
• har kunnskap om retorikkens avgjørende betydning i rettsapparatet og for utviklingen av demokratiet i Athen
• har innsikt i retorikkens betydning for formidling av vitenskap, og retorikkens anvendelse som analyse- og tolkningsredskap innen flere vitenskapsgrener

Ferdigheter

Studenten

• kan ved hjelp av kunnskap om retorikk som strategisk metode analysere argumentasjonsteknikker i debatt eller presse
• har generell innsikt i kommunikasjonsteknikk, skriftlig og muntlig
• har innsikt i etiske og erkjennelsesteoretiske problemstillinger forbundet med anvendelse av retorisk overtalelsesteknikk, hvilket også knytter an til problemet verdirelativismen innen sofistisk retorikk i antikken

Forelesninger. Fire-timers skriftlig sluttprøve.