Introduksjon til biomedisinsk laboratorievitenskap

Emnet gir en grunnleggende introduksjon til moderne teknikker innen analyse i medisinske laboratorier. Emnet er delt inn i fire moduler (A, B, C, D) som foregår i laboratoriet under veiledning. Emnet inkluderer manuelle og automatiserte analyser. Hver modul avsluttes med et oppsummerende seminar. I modul A brukes rutineteknikker for analyse av biologiske materiale. HMS relatert til laboratoriearbeid blir tatt opp. Tema i modul B er analyse av data, med fokus på presisjon, nøyaktighet, sensitivitet og linearitet i forbindelse med kvantitative teknikker. Modul C gir en introduksjon til medisinsk mikrobiologi gjennom oppgaver og praktisk laboratoriearbeid. Temaet i modul D er sekvensering av DNA. Studentene vil lære om teoretiske prinsipper for DNA-sekvensering og hvordan dette brukes innen medisinsk genetikk. Etiske problemstillinger i forbindelse med bruk at teknologien vil bli diskutert.

Etter å ha jobbet med modul A skal studenten kunne

• organisere seg i et medisinsk laboratorium og være orientert om HMS i laboratoriet.
• bruke og vedlikeholde pipetter og annet måleutstyr i laboratoriet.
• bruke spektrofotometer for avlesning av absorbans for å kvantitere analytter i biologiske prøver.
• gjøre enzymaktivitetsmålinger i biologiske prøver.
• bruke automatiserte instrumenter for kvantitative målinger.
• bruke celleteller og mikroskop for å differensiere mellom ulike typer blodceller.

Etter å ha jobbet med modul B skal studenten kunne

• tolke metodevalueringsdata fra pakningsvedlegg for ulike metoder.
• undersøke linearitet, presisjon og nøyaktighet ved kvantitative metoder.
• behandle og tolke statistiske data fra metodeevaluering.

Etter å ha jobbet med modul C skal studenten kunne

• forstå hva som menes med medisinsk mikrobiologi.
• arbeide med bakterier på en sikker måte.
• dyrke og identifisere bakterier som kan forårsake urinveisinfeksjoner.

Etter å ha jobbet med modul D skal studenten kunne

• forstå og beskrive de ulike trinnene ved DNA-sekvensering.
• gi eksempler på hvordan sekvensering av DNA brukes i klinisk praksis og medisinsk forskning.
• beskriv noen utfordringer som medisinske genetikere står ovenfor ved klinisk bruk av DNA-sekvensering.
• forklare fordelene med høykapasitetes sekvenseringteknologi i forhold til tradisjonelle sekvenseringsmetoder.
• gi en oversikt over etiske problemstillinger innen genetikk og høykapasitets genomforskning.

For alle modulene:

• Kunne presentere og diskutere punktene over med lærer og medstudenter i et seminar.

Forelesninger, veiledninger, laboratorieoppgaver, workshop, oppgaver (individuelle og i grupper). Forventet antall arbeidstimer totalt: 200 timer. Forelesninger/seminar/veiledning: 50 timer. Laboratorieøvelser: 35 timer. Egeninnsats: 115 timer.