Medisinsk laboratorieteknologi 6, Medisinsk biokjemi, mikrobiologi og patologi

Emnet inneholder medisinsk laboratorieteknologi og laboratoriemedisin, med tema fra de medisinske laboratoriespesialitetene medisinsk biokjemi, klinisk farmakologi, medisinsk mikrobiologi (bakteriologi, virologi, mykologi og protozologi), patologi (histopatologi og cytologi) og medisinsk genetikk. Tema er: Bruk av fysikalske, kjemiske, enzymatiske, immunologiske og genteknologiske metoder på forskjellig humanbiologisk prøvemateriale. Kvalitetskontroll, målemetoder, laboratorieinstrumenter og vedlikehold. Lysmikroskopiske metoder for vurdering av kroppsvæsker, celler og vev. Isolering, påvisning, identifisering og antibiotikatesting av mikroorganismer fra ulikt biologisk materiale, og påvisning og identifisering av virus. Farmakologiske analyser i forbindelse med terapikontroll, forgiftninger og misbruk. Genteknologiske metoder brukt i diagnostikk, og etiske utfordringer i medisinsk genetikk. Kvalitetssikring, godkjenningsordninger og avviksbehandling. Tverrfaglig samhandling.

Ut fra læringsformen og utvalgte tema innen laboratoriespesialitetene, forventes det at studenten er i stand til å tilegne seg ny kunnskap og ferdighet. Studenten kan: Gjøre rede for og behandle ulike typer humanbiologisk prøvemateriale korrekt for analysearbeid. Utføre laboratorieteknisk arbeid selvstendig, gjøre metodetilpasning og tilegne seg nye metoder. Forstå hovedprinsippene for metoder som anvendes i medisinske laboratorier. Vurdere metoders og analyseinstrumenters muligheter, begrensninger og feilkilder. Vurdere laboratorieresultaters pålitelighet utfra kvalitet på prøvemateriale, analysemetode/instrument og egen utførelse. Kombinere kunnskap om metoder, analyseinstrumenter og biologiske prosesser i kroppen, og gjøre rede for anvendelse av laboratorieundersøkelser i diagnostikk og behandling av sykdom. Gjøre rede for biologisk variasjon, prøveresultaters kliniske relevans og medisinske sannsynlighet. Beskrive oppbygging og struktur av mikroorganismer (bakterier, virus, sopp og parasitter), samt deres interaksjon med vert. Gjøre rede for kvalitetsutvikling og godkjenningsordninger for medisinsk laboratorievirksomhet. Kjenne til andre helseprofesjoners oppgaver og ansvar i helsetjenesten, og hvordan egen og andres helseprofesjoner samhandler tverrprofesjonelt.

Forelesninger. Interne praksisstudier som består av 4 laboratoriekurs i undervisningslaboratorier utført av 2-3 studenter i gruppe eller individuelt. Skriftlige rapporter og muntlige presentasjoner. Ettermiddagsundervisning kan forekomme. I deler av emnet er arbeidsformen problembasert læring (PBL) med 6 praktiske og teoretiske problemstillinger, hvorav en er SAMGen. 6-8 studenter arbeider sammen i gruppe. TverrSam (2 dager) og TverrPraks (8 timer) er undervisningsbolker sammen med studenter fra andre helseprofesjonsutdanninger ved NTNU. Påregnet arbeidsbelastning i emnet: 75 teoritimer, 130 laboratorietimer, 25 timer andre aktiviteter, egeninnsats: 350 timer.