Stabilitet av fjellskjæringer

Emnet tilbys hvert 2. år eller ved behov. Generelt vil emnet bli undervist hvis 2 eller flere studenter melder seg opp. Det kan unntaksvis undervises for én student.

Emnet omfatter de grunnleggende problemstillinger i forbindelse med analyse av stabiliteten av fjellskjæringer: 1) Definisjon av potensielt stabilitetsproblem, 2) Kvantifisering av inngangsparametre og 3) Beregningsmetoder. Dekker bl.a. faktorer som innvirker på stabilitetsforholdene, metoder for innsamling av ingeniørgeologiske data, stereografiske projeksjons- og analyseteknikker, kvantifisering/skalaeffekter vedrørende skjærstyrke og sprekkevannstrykk, utrasningstyper, deterministisk kontra probabilistisk analyse, stabilitetsforbedrende tiltak og stabilitetsovervåkning. Undervisningen vil foregå som ledet selvstudium/individuelt lesepensum samt felt- og laboratoriearbeid etter nærmere avtale. Prosjektrapporter innen oppgitt tema skal utarbeides.

KUNNSKAP: Emnet skal bringe deltakerne opp på et høyt internasjonalt nivå innenfor Stabilitetsanalyse av fjellskjæringer. Studentene skal ha dyptgående kunnskaper om metodikk for ingeniørgeologiske undersøkelser og stabilitetsanalyser ifm. stabilitetsanalyse av fjellskjæringer.

FERDIGHETER: Studentene skal kunne foreta spesialiserte ingeniørgeologiske felt- og laboratorieundersøkelser som benyttes ifm. stabilitetsanalyse av bergskråninger og skjæringer.

GENERELL KOMPETANSE: Studentene skal utvikle evnen til selvstendig vurdering og analyse av kompliserte problemstillinger knyttet til stabiliteten av fjellskjæringer, samt evnen til å samarbeide tverrfaglig om løsning av slike problemstillinger.

Undervisningen er en form for ledet selvstudium. Studenten skal skrive en oppsummeringsartikkel i ett av de utvalgte temaene. Temaet må godkjenners av emneansvarlig.