Atmosfærefysikk og klimaendringer

Emnet tar for seg atmosfærens sammensetning og struktur, termodynamiske prosesser og atmosfærisk stabilitet. Deretter diskuteres transmisjon av sol- og varmestråling, spesielt avhengigheten av aerosoler, skyer og andre variable komponenter. En behandler videre problemer ved måling av spektral atmosfærisk stråling, polarisasjonseffekter, standarder, monokromatorer, detektorer, usikkerheter og generell karakterisering av spektroradiometre.

Etter fullført kurs skal studentene kunne: Anvende grunnleggende fysikkprinsipper for å forstå atmosfære- og klimaendringsprosesser. Bestemme og vurdere de grunnlegende numeriske metodene som benyttes i prediktive modeller av vær og atmosfærisk klimaendring, herunder parameterisering av småskalaprosesser. Være fortrolige med termodynamiske begreper for atmosfærer med og uten vanndamp, og gjøre seg nytte av termodynamiske diagrammer for vurdering av stabilitet og skyforhold ut fra radiosondeobservasjoner. Forstå prosessene bak aerosoler, skyer og nedbør, og hvordan partikler og skyer påvirker solstråling i atmosfæren. Utvikle strålingstransportligningen i en planparallell atmosfære som beskriver langbølgelengde absorpsjon og emisjon så vel som absorpsjon og spredning av kortbølgelengde stråling i atmosfærer med og uten skyer. Utnytte strålingstransportprinsipper for å forstå fjernmålte observasjoner fra satellitter. Anvende modell- og strålingstransportprinsipper i fjernmåling av planetariske atmosfærer.

Forelesninger og regneøvinger. En prosjektrapport kan være nødvendig dersom det er behov for ytterligere evalueringsmateriale. Når undervisning og undervisningsmateriell er på engelsk, kan det tenkes at eksamen vil bli gitt kun på engelsk.

Forventet arbeidsinnsats i emnet er 225 timer.