Filosofihistorie 2

Empiristen John Locke kan regnes som grunnleggeren av den politiske liberalismen. Immanuel Kant innevarsler en ny epoke i filosofien, i det fornuften settes i sentrum for vitenskap, etikk og politikk. Georg Wilhelm Friedrich Hegel bygger videre på Kant, men stiller også filosofiske spørsmål i lys av fagets egen historiske utvikling. På ulike måter vender Karl Marx og Friedrich Nietzsche seg kritisk mot denne historien, noe som fortsatt preger den filosofiske debatt. Emnet består for en stor del av originaltekster, og hovedvekten legges på å gjøre studentene kjent med filosofenes egne skrifter. Disse blir imidlertid belyst ved kommentarlitteratur fra vår tid. Emnene gir også en generell oversikt over den vestlige filosofihistorien i perioden.

En kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse av emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper:

Kandidaten

• har kunnskap om hovedtrekkene i de filosofiske posisjonene til Locke, Kant, Hegel, Marx og Nietzsche
• har mer inngående kunnskap om noen sentrale tekster til ovennevnte filosofer

Ferdigheter

Kandidaten

• har evne til å lese filosofiske originaltekster (i oversettelse) fra slutten av 1600- til slutten av 1800-tallet og forholde seg til sekundærlitteratur om disse
• har evne til å se argumentene til ovennevnte filosofer i forhold til hverandre, og til filosofiske problemstillinger i vår egen samtid

Forelesninger, øvingsgrupper og egenaktivitet. Det kreves en godkjent øvingsoppgave på 1600-3200 ord i 12 pkt. Times New Roman, 1,5 linjeavstand for å kunne gå opp til eksamen. Øvingsoppgave gis bare i det semester det gis undervisning i emnet, men er gyldig både dette og det påfølgende semesteret.