Filosofihistorie 1

Vestlig filosofihistorie starter i antikkens Hellas, der Platon og Aristoteles bidro avgjørende til å prege filosofifaget slik vi kjenner det i dag. Etter renessansen reiste rasjonalisten René Descartes spørsmålet om bevissthetens og kunnskapens natur på en ny måte. I dag må alle kunnskapsteoretikere og moralfilosofer forholde seg til 1700-tallstenkeren David Hume. Emnet består for en stor del av originaltekster, og hovedvekten legges på å gjøre studentene kjent med filosofenes egne skrifter. Disse blir imidlertid belyst ved kommentarlitteratur fra vår tid. Emnene gir også en generell oversikt over den vestlige filosofihistorien i perioden.

En kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse av emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om hovedtrekkene i de filosofiske posisjonene til Platon, Aristoteles, Descartes og Hume
• har mer inngående kunnskap om noen sentrale tekster til ovennevnte filosofer

Ferdigheter

Kandidaten

• har evne til å lese filosofiske originaltekster (i oversettelse) fra antikken til 1700-tallet og forholde seg til sekundærlitteratur om disse
• har evne til å se argumentene til ovennevnte filosofer i forhold til hverandre, og til filosofiske problemstillinger i vår egen samtid

Forelesninger, øvingsgrupper og egenaktivitet. Det kreves en godkjent øvingsoppgave på 1600-3200 ord i 12 pkt. Times New Roman, 1,5 linjeavstand for å kunne gå opp til eksamen. Øvingsoppgaven gis bare i det semester det gis undervisning i emnet, men er gyldig både dette og det påfølgende semesteret.