Det 20. århundres filosofi

Det tidlige 1900-tallets analytiske filosofi, med både tyskspråklige og britiske røtter gjennom Frege og Russell, ville gi et nytt grunnlag for filosofien i logisk analyse av språket og språklig mening. Den amerikanske pragmatismen, med Peirce og James, ville bringe filosofien nærmere menneskelige anliggende gjennom å knytte mening og sannhet til praksis. Innen den tyskspråklige tradisjonen med røtter i Kant, søkte fenomenologien med dens skaper Husserl å opprette en ny type grunnlag for viten. Samtidig radikaliseres hermeneutikken, læren om forståelse og tolkning, gjennom å inngå en forening med fenomenologien, framfor alt gjennom Heidegger. Den kritiske teoriens grunnleggere Adorno og Horkheimer argumenterte mot all tradisjonell teoris krav på å være politisk og sosialt nøytral. I FI1104 skal disse utviklingslinjer følges gjennom 1900-tallet. Det innebærer å følge både sentrale temaer og strider innen de ulike tradisjoner, samt grenseoverskridende filosofiske arbeid. Tyngdepunktet i emnet kommer til å ligge på den senere delen av 1900-tallet. Dette er også en periode der deler av den analytiske filosofien er blitt utviklet i mer pluralistiske retninger. Grenseoverskridende arbeid mellom den tyske og pragmatiske tradisjonen gjøres blant annet av Rorty, og av Habermas mellom den analytiske og den kritiske tyske tradisjonen. Måten makt og kjønn har preget klassisk filosofiske problemer på ble også til et sentralt tema i perioden. Emnet bygger både på oversiktslitteratur og originalverk (delvis i oversettelse).

En kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse av emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper

Kandidaten har

• kunnskap om hovedtrekkene i de filosofiske utviklingslinjene på 1900-tallet og kunnskap om sentrale filosofers verk
• mer inngående kunnskap om noen sentrale filosofiske tekster fra 1900-tallet

Ferdigheter

Kandidaten har evne til å

• lese filosofiske originaltekster (i oversettelse) fra 1900-tallet
• bruke og kritisk forholde sig til sekundærlitteratur om 1900-tallets filosofi
• se argumentene til 1900-tallets filosofer i forhold til hverandre og til filosofiske problemstillinger i vår egen samtid

Forelesninger, øvingsgrupper og egenaktivitet. Det kreves to godkjente øvingsoppgaver (hver på 1600-3200 ord i 12 pkt. Times New Roman, 1,5 linjeavstand) for å kunne gå opp til eksamen. Øvingsoppgaver gis bare i det semester det gis undervisning i emnet, men de er gyldige både dette og det påfølgende semesteret.