Aktivitetsvitenskap

Studentene lærer hva aktivitetsvitenskap er og hvordan det gir grunnlag for en aktivitetsbasert praksis. Studentene lærer om kjernebegrep i ergoterapi og om sammenhenger mellom personers aktivitet, deltagelse og helse. Studentene lærer om betydningen hverdagslivets aktiviteter, levevaner og aktivitetsbalanse har for helse, identitet og livskvalitet. Ergoterapifagets og aktivitetsvitenskapens historiske og skiftende paradigmer belyses i forhold til nåtidens ergoterapeutiske yrkesutøvelse.

Stjernemarkering (*) i læringsutbyttebeskrivelsene henviser til § 7 b og d, § 8 a og b, § 9 b-d, § 11 b, § 12 a og b, § 14 c, § 16 c, d og f, § 17 e, § 19 a og b, § 20 b og § 21 a, i Forskrift om Nasjonale retningslinjer for ergoterapeutdanning, som er basert på forskrift 6. september 2017 nr. 1353 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen.

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende kunnskap om aktivitetsvitenskap og kjernebegreper i ergoterapi.
• har kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet.
• har kunnskap om betydningen hverdagslivets aktiviteter, levevaner og aktivitetsbalanse har for helse, identitet og livskvalitet.
• har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og betydning i samfunnet.

Ferdigheter

Studenten

• kan gjenkjenne og reflektere over hvordan ergoterapeuter anvender kunnskap om aktivitet og deltagelse i sin yrkesutøvelse.
• kan reflektere over hvordan aktivitetsvaner, aktivitetsroller og aktivitetsbalanse kan påvirke deltagelse og livskvalitet.
• leser vitenskapelig litteratur, samler informasjon, bearbeider og presenterer dette ved hjelp av ulike medier.

Generell kompetanse

Studenten

• er bevisst betydningen kultur og livssituasjon har på menneskers mulighet for å delta i konstruktive og meningsfulle aktiviteter.
• kan undersøke og reflektere over hvordan menneskers verdsatte og meningsfulle aktiviteter kan påvirke helse og deltagelse.

Emnet har langsgående undervisning.

Dette emnet bruker stor grad av studentaktive læringsformer. Dette kan foregå ved bruk av grupper, teambasert læring, selvstudier, oppgaveløsning og oppgaveskriving, seminarer, ferdighetstrening og dialogbasert forelesning. Digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig.