Forbrenningsfysikk

Faget vert undervist annakvart år; våren 2022, og så neste gong våren 2024.
Termodynamisk grunnlag, kjemisk kinetikk, transportfenomen, grunnlikningar og modellar for transport av stoff og varme. Forblanda og uforblanda flammer. Turbulens og turbulente flammer. Slokning og tenning. Danning av ulike ønska eller uønska stoff (kjemiske produkt eller forureining) i kjemiske reaksjonar. Forbrenningsmodellar for turbulent forbrenning. Individuelt tilpassa særemne.

Kunnskapar:
Studenten får innsikt i
-kjemisk kinetikk, kjemiske mekanismar.
-laminære og turbulente flammer.
-vekselverknad mellom turbulens og kjemiske reaksjonar; korleis dette kan uttrykkast matematisk.
-turbulensteori og –modellering.
-flammeregime, små og store skalaer (tid, lengd).
-ulike forbrenningsmodellar; teoretisk grunnlag, føresetnader og bruk .

Ferdigheiter:
Studenten skal vere i stand til å
-forstå samanhengane mellom strøyming og kjemi.
-gjere enkle og detaljerte utrekningar for forbrenning.
-velje modellar (turbulens, forbrenning, kjemi) til bruk i numerisk rekning (CFD).
-arbeide vidare med spesielle forbrenningstilfelle i doktorarbeidet
-forstå og arbeide med eit vidt spekter av forbrenningstilfelle.
-overføre kunnskap mellom ulike slag tilfelle med forbrenning.


Generell kompetanse:
Studenten skal ha forståing for
-at fluidmekanikk, termodynamikk, varme- og massetransport og kjemi er generell kunnskap.
-korleis bruke teorien til å løyse nye problem.
-korleis forbrenning verkar og korleis det kan endrast, t.d. for å redusere forureining og auke energiutnyttinga.

Sjølvstudium med rettleiing, kollokvie. Frivillige rekneøvingar og evt. laboratorieøvingar. For å få bestått i emnet kreves det en score på minimum 70 prosent (70 av 100 poeng).