Datamaskinarkitektur

Fundamentale begrep innen datamaskinarkitektur, trender, måling av ytelse, kvantitative prinsipper. Instruksjonssett-arkitektur og kompilatorens rolle. Parallellitet på instruksjonsnivå, hopp-prediksjon, spekulasjon, tråd-nivå parallellitet, VLIW og eksempler. Konstruksjon av minne-hierarki, hurtigbuffer, lagringssystemer. Multiprosessorer og trådnivå parallellitet, delt minne arkitekturer, distribuert delt lager, synkronisering, multithreading. Sammenkoplingsnettverk, topologier, klynger, eksempel. Vektor-prosessorer.

Hovedmålet med kurset er å gi studentene et helhetlig syn på datamaskinarkitektur samt bred kunnskap innen feltet. A. Kunnskap: Kandidaten vil få en generell og dyp forståelse av oppbyggingen av moderne datamaskiner og motivasjonen for ulike arkitekturer. Noen få vitenskaplige artikler tas med for å gi noe kunnskap om forskning innen fagfeltet. B: Ferdighet: Den obligatoriske øvingen vil introdusere moderne simuleringsbasert datamaskinarkitekturforskning. C. Generell kompetanse: Studenten vil få en bred basis for forskning i moderne datamaskinarkitektur og vil også bli trent i simuleringsbasert forskning innen feltet.

Emnet skal foreleses hvert år, første gang vår 2009, og bare i vårsemesteret. Forelesninger og selvstudium. Obligatorisk øving. Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår skriftlig avsluttende eksamen 80% og en obligatorisk øving 20%. Resultat for delene angis i %-poeng, men sensur for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.