Mikrobiell økologi

Emnet gis normalt sett annet hvert år, neste gang høsten 2022. Emnets mål er å gi basiskunnskap i analyse av mikrobielle økosystemer, både naturlige økosystemer og styrte økosystemer av typen intensivanlegg for behandling av vann og avfall. I tillegg til en generell del (mikrobielle økologiske interaksjoner) og en deskriptiv del (sentrale typer økosystemer) vil kurset derfor også dekke sentral metodikk og datamodellering. Emnet består av følgende 5 jevnstore deler: 1. Generell basis: Prinsippene for mikrobiell adferd i økosystemer. Mikrobielle interaksjoner med vekt på ressurskonkurranse og predasjon. Mikrobielle populasjoner, samfunn og økosystemer. 2. Metodikk: Kvantitativ økologi. Molekylære metodikker (PCR, FISH; DGGE m.m.). 3. Naturlige økosystemer: Mikrober i naturlige habitat; luft, vann, jord. Eutrofiering og marine næringsnett. 4.Unaturlige økosystemer: Aktuelle systemer og biologisk vannrensing. Anaerob fermentering og xenobiotika. 5.Modellering: Matematisk basis og modelltyper. Eksempler og modelleringsverktøy (Matlab, ASM Nos. 1-3, Aquasim m.m.).

Etter fullført emne har studentene meget god forståelse av interaksjoner som bestemmer utviklingen av mikrobesamfunn og de har basiskunnskap i analyse av mikrobielle økosystemer; både naturlige økosystemer og menneskeskapte/styrte økosystemer som intensivanlegg for behandling av vann og avfall.

Undervisningsformene omfatter både forelesninger/seminarer og øvinger av typen presentasjoner, labdemo/lab og dataøvinger. Del 5 vil inneholde egne øvinger med trening i bruk av verktøy; Matlab, Aquasim el. lign. Ved eksamen med mange studenter kan muntlig eksamen bli endret til skriftlig eksamen. Emnet undervises på engelsk ved behov. Ved for få oppmeldte studenter kan emnet bli avlyst. Den organiserte undervisingen utgjør 80 timer, mens forberedelse og etterarbeid knyttet til egenaktivitet i undervisiningssituasjonen utgjør 20 timer. Resterende studiebelasting er egenaktivitet og eksamensforberedelser.