Bestemmelse av miljøtilstand og kvalitet til kystvann

Kurset gir en innføring i et utvalg av vitenskapelige målemetoder for miljø- og ressursrettede vitenskapelige undersøkelser av marine økosystem, med hovedvekt på undersøkelser av de frie vannmassene. Slike undersøkelser har ofte som mål å etablere kunnskap om økosystemets økologiske og kjemiske tilstand og er basert på fysiske, kjemiske og biologiske miljøvariabler. Dette er krav som miljølovgivningen setter, nedfelt i OSPARCOM konvensjonen og europeisk miljølovgivning. Kurset gir en innføring i hvordan slike undersøkelser kan gjennomføres og rapporteres. Det legges vekt på både teoretisk kunnskap, hands-on erfaring med metoder, sammenstilling av resultater til rapport der vurdering av miljømessig bærekraft har et fokus. Private og offentlige aktører gjennomfører i dag slike undersøkelser. Det kan være for å vurdere en lokalitets evne til å omsette biogene (ikke giftige) utslipp fra menneskelig aktivitet (bæreevne), for å bestemme miljø-fotavtrykket av lakseproduksjon i en kystregion, eller for å vurdere den økologiske tilstanden til vannmassene i en fjord/region. Kurset gir generell kunnskap om mekanismer som er relevante for å forstå oppblomstringer av alger, noen giftige, i kystvann og med det et grunnlag for en tidlig varsling av slike oppblomstringer. Generell kunnskap er viktig for å forstå hendelser på et vitenskapelig grunnlag og med dette redusere bruken av og uthulingen av det viktige føre-var prinsippet. Kurset omfatter forelesninger og to intensive perioder med laboratorie/felt-arbeid. I første periode gis det en demonstrasjon og praktisk gjennomføring av viktige metoder for måling av fysisk miljø, næringsstoffer i vannmassene og biomassen og aktiviteten til viktige organismegrupper. Dette gjøres gjennom mindre eksperimenter der vannprøver tas og analyseres. Resultatene anvendes, sammen med den teoretisk kunnskap i kurset, for å bestemme økologisk og kjemisk tilstand til vannmassene i Trondheimsfjorden. Det skal utarbeides en individuell rapport basert på resultatene og tolkingen av disse, en rapport som har formatet til en vitenskapelig publikasjon. I andre periode skal andre og mer avanserte målemetoder, blant annet metoder som genererer store digitaliserte datasett, beskrives og demonstreres i laboratoriet eller in situ. Kurset skal gi et grunnlag for masteremnene BI3061, nytt MSc kurs "Enabling technology for marine ecological studies" og BI3067, alle emner i studieprogrammet MSOCEAN.

En kandidat med fullført eksamen skal ha følgende læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og kompetanse:

Kunnskap er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fagområder og/eller yrker. Etter fullføring av emnet skal kandidaten ha:

• Detaljert vitenskapelig kunnskap om, og «hands-on» erfaring med, metoder for undersøkelser av økologisk og kjemisk tilstand til marine økosystem samt miljømessig bærekraft knyttet til menneskelig aktivitet i kystvann.
• Omfattende kunnskap om det vitenskapelige og lovmessige grunnlaget for miljø- og ressursrettede undersøkelser av marine økosystemer i de frie vannmassene og være kjent med hvordan noen slike undersøkelser gjennomføres og rapporters i et vitenskapelig format
• Ha et vitenskapelig metodisk grunnlag som basis og kunne utvide dette til å svare på nye spørsmål innen fagområdet, blant annet spørsmål om påvirkning og bærekraft til det bentiske økosystemet i kystsonen
• Være kjent med tidligere og nyere utvikling av relevant målemetodikk i fagområdet og basert på dette kunne analysere nye faglige problemstillinger knyttet til området marint miljø og ressurser

Ferdigheter er evne til å anvende kunnskap for å løse problemer og oppgaver. Etter fullføring av emnet skal kandidaten basert på sin nye kunnskap kunne:

• Basert på metodekunnskap, kritisk kunne vurdere ulike kilder til informasjon om nye relevante metoder som kan anvendes i undersøkelsen av økosystemet i de frie vannmassene, men også i andre økosystem som eksempelvis det bentiske
• Analysere og evaluere den vitenskapelige relevansen og egnetheten av ulike metoder for spesifikke undersøkelser av miljø- og ressurs spørsmål i kystvann, blant disse nyere digitale målemetoder som genererer store datasett
• Bruke nye og etablerte metoder for på en selvstendig måte bestemme økologisk og kjemisk tilstand samt potensielle endringer i miljømessig bærekraft i kystvann som påvirkes av menneskelig aktivitet
• Delta i forskningsprosjekt og under veiledning kunne gjennomføre en selvstendig del av dette arbeidet og rapportere resultatene i et vitenskapelig format

Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdanning- og yrkessammenheng gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning. Etter fullføring av emnet skal kandidaten basert på sin nye kunnskap og sine ferdigheter kunne:

• Ha et aktivt forhold til relevante problemstilling innen det vitenskapelige grunnlaget for fagområdet og til forskningsetiske spørsmål, særlig rettet mot marint miljø og miljømessig bærekraft
• Anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre avanserte prosjekter og andre oppgaver innen sitt fagområde, også oppgaver som er relevante for andre marine økosystemer
• Beherske skriftlig og muntlig vitenskapelig retorikk som grunnlag for formidling og annen kommunikasjon
• Kommunisere faglige problemstillinger og viktige konklusjoner innen sitt metodiske fagområde med faglige eksperter, kollegaer og med publikum
• Bidra til nye konsepter og metode for kartlegging av miljø og ressurser i marine lokaliteter, med særlig sikte mot en framtidig digitalisert miljøkartlegging og -overvåkning

Forelesninger (~20), utvalgte publikasjoner, demonstrasjoner av metoder og feltarbeid med anvendelse av metodene representerer kjernepensum i faget. Kopier av forelesningene og utvalgte publikasjoner som er en støtte til kjernepensum legges ut på Blackboard. Lærerne kan gi spesielle anbefalinger til annen relevant litteratur.

Kurser arrangeres i høstsemesteret, fra tidlig september, med en obligatoriske intens feltperiode (~3-4 dager) i september og en (~3-4 dager) i oktober.

En skriftlig individuell rapport for første periode, i spesifisert format for vitenskapelige publikasjoner, skal leveres og godkjennes.

Obligatoriske aktiviteter: Feltarbeid og godkjent rapport