Den sosiale barne- og barndomsforskningen. Teoretiske innfallsvinkler i tverrfaglig barneforskning

Phd kurset vil presentere og diskutere den tverrfaglige forskningstradisjonen Social Studies of Children and Childhood (Barndomssosiologi) som etablerte seg på 1980-90 tallet. Tradisjonen er vid og kurset vil nyansere teoretiske perspektiveringer (Barn som aktører, barndom som struktur, barn og barndom som sosialt konstruert), og sentrale begreper som anvendes og kritiseres (f.eks. ‘agency’, makt, generasjon, kultur, barn som kompetente, ‘beings – becommings’, sosialisering). Kurset vil ta opp faghistorien og den teoretiske konteksten, sentrale debatter og kritiske ankepunkt. Forskningstradisjonen er vell etablert internasjonalt, men kurset vil også forholde seg til en norsk/nordisk kontekst. Vi vil videre diskutere bruk av teoretiske perspektiver og begreper i Phd prosjektet. Kurset er beregnet for studenter på Phd programmet Tverrfaglig barneforskning, Norsk senter for barneforskning, IPL, NTNU. Pågående Phd prosjekter handler bl.a. om forhold som helse, barnehage og skole, majoritet – minoritets relasjoner og etnisitet. I kurset aktualiseres forskning innenfor slike områder i lys av den sosiale barne- og barndomsforskningen

Studenten skal: Tilegne seg en oversikt og utdypende kunnskap og forståelse av sentrale teoretiske perspektiver og begreper som anvendes i Social Studies of Children and Childhood. Bli kjent med viktige forhold i hvordan barn og barndom har vært teoretisert og utviklingen av Social Studies of Children and Childhood som en kritisk forskningstradisjon. Tilegne seg kjennskap til og innsikt i et relevant teoretisk landskap som forskningstradisjonen bygger på og/eller kritiserer. Være i stand til å identifisere aktuelle debatter, relevant teoretisk problematikk og å diskutere forskning i lys av innsikter fra Social Studies of Children and Childhood samt utvise teoretisk refleksitivitet også utover dette

Forelesninger, diskusjoner, studentpresentasjoner, og individuell veiledning på paper i etterkant