Matematisk problemløsning

Som fylgjer av læringsutbyta.

Kunnskap: Kandidaten skal

1. kunna sjå samanhengen mellom abstrakte matematiske modellar og konkrete problem i bedriftsøkonomi og marknadsanalyse.
2. ha ein heilskapleg forståing av problema som er nemnde under ferdigheitsmåla, og kjenna til ulike løysingsstrategiar der det er relevant.
3. kunna vita kva gjennomsnitts- og grensekostnad fortel om lønsemd.

Ferdigheter: Kandidaten skal

1. kunna rekna på rente- og finansproblem ved hjelp av eksponential- og logaritmefunksjonar og geometriske rekkjer.
2. kunna rekna på lineære og kvadratiske kostnads- og inntektsfunksjonar, løysa balanseproblem ved hjelp av likningar.
3. kunna analysere og drøfta polynomfunksjoner, inkl. dervasjon og identifisering av null- og ekstremalpunkt.
4. kunna bruka algebraiske formuleringar for å koma fram til generelle slutningar.

Kandidaten bør

1. kunna drøfta og analysera rasjonale funksjonar og eksponential- og logaritmefunkasjonar.
2. kunne løysa abstrakte og algebraiske problem innanfor problemområda nemnde over.
3.  kunne overføra løysingsteknikkane nemnde over til andre typar problem.

Kompetanse: Kandidaten skal

1. kunna kommunisera om og ved hjelp av matematikk.
2. kunna matematisera, dvs. finna løysbare matematiske formuleringar for problem frå røynda.
3. vita kva dei kan og ikkje kan gjera ved hjelp av matematikk og forstå kva rolle matematikken har i deira eige studium og kariere.
4. kunna validera eigen matematiske løysingar og argument.

Pedagogiske metodar: Kombinerte økter med regneøvelser i gruppe, og briefing/debriefing i plenum. Kurset legger stor vekt på samarbeidslæring, drøfting og refleksjon, og kontinuerleg dialog både mellom studentane og mellom studentar og undervisar.

Obligatoriske arbeidskrav: Utvalde arbeid (gruppe- og individuelle arbeid) vil vera obligatoriske. Obligatoriske arbeid må vera godkjente inneverande eller siste føregåande studieår for at studenten skal få gå opp til eksamen. Arbeidskrava er tett kopla til den organiserte undervisinga og kjem kort etter semesterstart.  Det er ein føresetnad at studentane fylgjer kurset frå semesterstart. Ein viss fleksibilitet er mogleg berre ved sjukdom og tilsvarande uforutseielege grunnar.