Between Science and Spirituality. South Asian Religions in European Society

Emnet setter søkelys på to fremtredende fremstillinger av buddhisme og hinduisme i vestlige kulturer. Den første er basert på forestillingen om at hinduisme og buddhisme er rasjonelle filosofier - til og med vitenskaper i seg selv - snarere enn trosbaserte religioner. De presenteres som fullt kompatible med empiriske vitenskaper (fysikk, psykologi, kognitiv vitenskap, etc.), rasjonelle verdenssyn (evolusjonsteori, ateistisk empiri, etc.) og en moderne sekulær livsstil. I kontrast til dette bildet er den andre fremstillingen sentrert rundt forestillingen om at indiske religioner besitter eldgammel kunnskap om dimensjoner av den menneskelige psyken som er ukjent (eller tapt) i det moderne vestlige samfunn. Basert på denne antagelsen har spirituelle teknikker av indisk herkomst økt i popularitet og vitenskapelig interesse siden 1960-tallet. Populærkultur, men også vitenskapelig og akademisk litteratur, formidler bilder av indiske religioner som svinger mellom disse to idéene. Dette emnet gransker disse diskursene kritisk, undersøker populærkulturell praksis som yoga, Vipassan¯a-meditasjon, ¯Ayurvedisk medisin, etc.; vitenskapelig engasjement med indisk kultur (nevrologisk meditasjonsforskning, kvantemekanikk og den buddhistiske teorien om tomhet, transpersonlig psykologi, etc.); referanser til indisk spiritualitet i populær film og litteratur (f.eks. symbolikken til transcendental meditasjon i arbeidet til David Lynch). Emnet tilnærmer seg temaet fra et kritisk, postkolonialt perspektiv. Det vies særskilt interesse til meta-kritiske tema som tverrkulturell hybridisering, de-kontekstualisering og kulturell appropriasjon.

En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter: Kunnskaper Kandidaten - har god kunnskap om buddhismens og hinduismens religiøse tradisjoner, spesielt i deres (post-)moderne former - har en analytisk forståelse av dannelsen av globalisert kunnskap som kommer fra (ofte asymmetrisk) tverrkulturell dialog - har oversikt over sentrale begreper innen kritisk teori, spesielt fra post-orientalistiske og postkoloniale tradisjoner Ferdigheter Kandidaten - kan kritisk vurdere relevant litteratur fra problem- og kontekstorienterte perspektiver med fokus på dynamikken i tverrkulturelt møte, inkludert praksiser med de-kontekstualisering, kulturell projeksjon og disappropriering - kan kritisk vurdere populære bilder av indiske religioner

Undervisningen består av forelesning og seminar. For å gå opp til eksamen kreves det en godkjent muntlig presentasjon (se Blackboard for mer informasjon). Den obligatoriske aktiviteten kan kun gjennomføres i det semester det gis undervisning i emnet, men den er gyldig både i dette og det påfølgende semesteret.